Prosjektnummer
902019
Områdesamarbeid for forebyggende strategi mot lus i produksjonsområde 4 (PO4)
Lakselus er en marin parasitt som
naturlig finnes på vill laksefisk, men som har blitt en av de største
utfordringene for oppdrettsnæringen i Norge. Parasitten fester seg til
laksens hud, finner og gjeller, hvor den lever av slim og blod. Dette
fører til smitte til vill laksefisk, men bidrar også til svekket
fiskevelferd, redusert vekst, økt mottakelighet for sykdommer og i
alvorlige tilfeller død for oppdrettsfisk. Håndtering i forbindelse med
avlusningsbehandlinger er en av de største dødelighetsårsakene i
oppdrett av laks (Sommerset et al., 2024). Avlusninger er også svært dyrt (Abolofia et al., 2017; Walde et al., 2023), og noen studier finner at kostnadene kan være så høye som 14–15 % av omsetningen (Asche et al., 2024).
Utvikling av strategier og tiltak i PO4
Produksjonsområde 4 (PO4) har iverksatt en rekke strategier og tiltak for å håndtere lakselus og tilhørende miljøutfordringer. Havbruksaktørene har over år arbeidet målrettet med å redusere andelen lus i egne anlegg. I dette arbeidet har en opplevd høyere modellert lusepress på villfisk, høyere dødelighet på egen fisk, og utfordringer med egen fiskehelse. Trafikklyssystemet har klassifisert PO4 som rødt i flere perioder, noe som har resultert i betydelige nedtrekk i produksjonskapasitet, blant annet i 2018/2019, 2020/2021 og 2022/2023. I dag er nedtrekket totalt ca. 18 % av total MTB (maksimalt tillatt biomasse). Samtidig har det aldri vært så lite lus i eksempelvis Sognefjorden som i 2024.
I perioden 2011–2016 økte bruken av rensefisk i PO4, og havbruksaktørene begynte å teste mekaniske avlusningsmetoder for å møte utfordringene med resistensutvikling som følge av utstrakt bruk av medikamentell behandling (FHF, 2015). I dag er bruken av mekaniske avlusningsmetoder godt innarbeidet, og som del av dette har en vært aktive i å utvikle en balansert bruk av ferskvann som avlusningsmetode.
PO4 har mange mindre havbruksselskap og disse har utviklet en felles plattform med hensyn til utstyr for bl.a. behandling mot lus.
Koordinering mellom oppdrettere i regionen har vært en viktig faktor. Ved å samarbeide om brakklegging, produksjonssykluser og avlusning har oppdrettere i PO4 kunnet oppnå lavere lusenivåer og redusert dødelighet. Samarbeidet viser at kollektive løsninger er essensielle for å håndtere utfordringer knyttet til lakselus i stor skala.
I perioden 2020–2024 har flere selskap gått over fra produksjon av laks i sjø til produksjon av regnbueørret. Dette har styrket fiskehelsen i enkeltselskap og enkeltområder, noe som igjen har skapt smittebarrierer regionalt, og viselig lavere dødelighet.
Kortere produksjonstid i sjø
De siste årene har arbeidet med forebyggende strategier mot lakselus blitt styrket, der en av de mest fremtredende tilnærmingene er å redusere produksjonstiden i sjø. Kortere tid i sjø reduserer risikoen for lusepåslag, samtidig som fisken blir mer robust og motstandsdyktig mot luseangrep og håndtering (Øvrebø et al., 2022). I PO4 har oppdrettere tatt i bruk større smolt produsert på land (f.eks. Lerøy, Steinvik, Erko, Mowi, Flokenes). Denne strategien har blitt stadig mer utbredt, og det er gode indikasjoner på at utsett av større smolt reduserer behovet for avlusninger (Tekset, 2022; Nofima, 2023). Samtidig har perioden for brakklegging av større områder økt i antall måneder.
Semilukkede anlegg
Noen selskap, som Osland og Sulefisk har tatt i bruk, og tester ut semilukkede løsninger i sjø. Osland driver bl.a. stamfiskproduksjon av regnbueørret og har hatt suksess med å flytte stamfisken fra åpne merder til semilukket enhet i sjø siste produksjonsår før landsetting. Dette har ført til mindre lusepress på stamfisken før landsetting, og mindre lus i området.
Andre tiltak
Alle havbruksselskap kombinerer ulike metoder for å finne sin, tilpassede løsning for å holde lave lusetall. Dette være seg kombinasjonen av storsmolt og rensefisk eller laser og rensefisk mv. Felles er at ulike selskap har funnet sin, tilpassede metode og gått 100 % inn på å få den til å virke optimalt.
Man ser at ulike strategier kan fordre ulikt lusepress, og høsten 2024 var det lite “andre metoder” i bruk i Sognefjorden, og området opplevde et større press i perioder enn i PO2 og PO3 og andre deler av PO4. Men samtidig var våren 2024 det historisk beste året med hensyn til lus i Sognefjorden.
Flere havbruksselskap har tatt i bruk trengingsnoten catchLICE, og dette bidrar positivt når det gjelder å hindre smitte/resmitte.
Hindre resmitte fra brønnbåter
Mange brønnbåter er utstyrt med grove filtreringssystemer som fanger opp voksne lakselus og større partikler, men mindre stadier som larver og egg kan fortsatt passere gjennom. Dette resulterer i at lakseluslarver slippes tilbake i sjøen, noe som kan føre til resmitte i nærliggende oppdrettsanlegg eller spredning til vill laksefisk i området. Nåværende filtreringssystemer på brønnbåter er ikke alltid designet for å fange opp lakseluslarver, som er svært små og kan unnslippe gjennom konvensjonelle mekaniske filtre. Dette krever utvikling av mer avanserte filtrerings- og desinfeksjonssystemer, som kan omfatte UV-behandling, ultrafine filtere eller kjemisk inaktivering av lakseluslarver.
Havbruksaktørene i PO4 har, sammen med aktørene i PO3 gjennomgått samtlige behandlingsfartøy som er aktive i PO4, og avdekket at det er et potensiale for å styrke filterkapasiteten i de fleste fartøy. Samtidig er det innført egne kontrollrutiner mellom havbruksselskap og behandlingsfartøy for å forebygge potensielle hendelser.
Paradokset i Sognefjorden
En gjennomgang av alle produksjonsdata i Sognefjorden som helhet, opp mot tråldataene i NALO (overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk), har avdekket at de årene det er mest fisk i havbruksanleggene i Sognefjorden, er de årene med minst lus på utvandrende smolt av villaks. Sammenligningen har gitt en helt ny forståelse av samspillet havbruk og villaks, og samtidig nye kunnskapshull som må tettes. Her kan evalueringen av effekten av lus i havbruk bidra aktivt til å oppklare dette paradokset.
SalmonTracking
Havbruksselskapene i PO4 er en del av satsingen gjennom SalmonTracking-programmet, og ca. 30 elver har vært eller er en del av overvåkingen i PO4 i 2024. Programmet har gitt ny kunnskap om vandringstidspunkt, vandringsveier, bestandsutvikling/-utfordringer, mangelen på kunnskap i forvaltningen m.m.
Deler av den nye kunnskapen har lagt til grunn for hvordan havbruksselskapene har innrettet sine tiltak mot lus i egne anlegg, og i samarbeid regionalt.
Behov for helhetlig evaluering av tiltak
Produksjonsområde 4 (PO4) er et av områdene i Norge som i henhold til Trafikklyssystemet er særlig preget av lusepress, noe som gjør behovet for en helhetlig evaluering av strategier og tiltak ekstra viktig. Over tid har PO4 iverksatt en rekke forskjellige metoder for å håndtere lakselus, ofte samtidig, men mangel på systematisk evaluering har gjort det utfordrende å få en klar forståelse av tiltakenes effekt. Spesielt når en ser nærmere på paradokset i Sognefjorden. For å sikre en bærekraftig utvikling i dette området er det avgjørende å innhente, strukturere og dele kunnskap om hvilke tiltak som fungerer best.
Formålet med dette prosjektet er å samle og evaluere data fra PO4, med hovedvekt på Sognefjorden, for å forstå hvordan ulike strategier har påvirket lusepresset internt og eksternt, og for å forbedre fremtidige valg av metoder for forebyggende lusestrategier. En helhetlig tilnærming til evalueringen vil bidra til bedre innsikt i hvordan tiltak kan optimaliseres for å redusere behovet for behandling, samtidig som havbruksnæringens produksjon opprettholdes på en bærekraftig måte.
Ved å systematisere og sammenstille resultatene fra luseforebyggende tiltak i PO4/hovedvekt Sognefjorden, vil prosjektet bidra til en bedre forståelse av hvilke tiltak som er mest effektive. Dette vil ikke bare forbedre strategiene i PO4, men også gi verdifull innsikt som kan deles med andre produksjonsområder. Målet er at erfaringene fra dette området skal bidra til økt bærekraft og innovasjon i hele oppdrettsnæringen.
Samarbeidsprosjekter og data fra PO4
Kronologisk oversikt over prosjekter og tidligere utført arbeid:
2010–d.d: Sonestruktur i Sognefjorden, Nordfjorden
2008–2010: PD-Fri
2008–2018: LusaLaus
2008–2013/2020: Vossolauget
2008–2015: Kustus
2009–2013: Læst
2012–2013: AkvaStrømSogn
2017–d.d.: KLAFF
2017–d.d.: Salmon Tracking 2030
2018–d.d.: Utvidet våravlusning/lave lusegrenser
2025: Nytt prosjekt: Områdesamarbeid for forebyggende strategi mot lus
PO4 som pilotområde
PO4, og spesielt Sognefjorden er et egnet område for å dokumentere effektene av forebyggende strategier mot lakselus, takket være dets brede spekter av tiltak. PO4 har flere ganger blitt klassifisert som rød sone i trafikklyssystemet på grunn av høyt lusepress, noe som har begrenset produksjonsveksten.
Produksjonsområdet har også en lang tradisjon for samarbeid mellom oppdrettere, forskningsinstitusjoner og teknologileverandører, noe som gjenspeiles av alle fellesprosjektene som har blitt gjennomført i produksjonsområdet. Geografisk sett har PO4 stor variasjon i lokaliteter og miljøforhold, noe som gir verdifull innsikt i hvordan tiltak kan tilpasses ulike situasjoner. Samtidig har området, og spesielt Sognefjorden, opplevd høye nivåer av lakselus på villfisk, noe som gjør forebyggende tiltak viktige for å sikre både havbruksnæringens og villfiskens velferd.
Det bemerkelsesverdige funnet fra Sognefjorden, der utvandrende smolt har svært lave nivåer av lusepåslag til tross for høy tetthet av oppdrettsfisk i området, er interessant å forfølge jf. det gode datasettet sett i sammenheng med tiltak i havbruksanleggene. I 2024 ble det registrert et gjennomsnitt på kun 0,59 lus per smolt i trålprøver, en betydelig reduksjon fra 7,71 lus per smolt i 2023. Dette til tross for at det var seks millioner (50 %) flere fisk i anleggene og tilnærmet likt antall hunnlus i 2024 sammenlignet med året før. Dette uventede fenomenet med betegnelsen “Sognefjord-paradokset”, og har et annethvert-års-perspektiv 12 år bakover i tid, og er uavhengig av utsett/soner.
Et annet unikt aspekt ved PO4 er det omfattende datagrunnlaget fra prosjektet SalmonTracking, etablert i 2017. Dette prosjektet overvåker bestandsutvikling og vandringsmønstre hos villaks og sjøørret ved akustisk telemetri, kamerapakker i elv, pitmerking av laks og sjøørret, overvåking av aluminium m.m. Finansiert av havbruksselskaper i produksjonsområdene 3 og 4, gir prosjektet detaljerte data om fiskenes bevegelser og eksponering for lakselus i oppdrettsintensive områder. SalmonTracking er organisert gjennom en styringsgruppe samt en forskergruppe. Denne informasjonen er uvurderlig for å teste effekten av forebyggende tiltak mot lus.
Samlet sett representerer PO4 en unik mulighet til å teste og utvikle strategier som ikke bare kan løse lokale utfordringer, men også bidra til nasjonale strategier for å redusere behovet for behandling av laks.
Evaluering av nøkkelparametere
Tiltakene vil bli evaluert basert på en rekke nøkkelparametere, inkludert lusenivåer (kjønnsmoden lus, fastsittende lus og bevegelige lus), slaktevekt, dødelighet, samt antall og typer avlusningsbehandlinger. Evalueringen vil måle effekten av tiltakene på tre nivåer: (1) Merdeffekt, (2) Lokalitetseffekt og (3) Områdeeffekt.
For å få et helhetlig bilde av tiltakene vil prosjektet undersøke hvordan ulike strategier fungerer individuelt og i kombinasjon.
Utvikling av strategier og tiltak i PO4
Produksjonsområde 4 (PO4) har iverksatt en rekke strategier og tiltak for å håndtere lakselus og tilhørende miljøutfordringer. Havbruksaktørene har over år arbeidet målrettet med å redusere andelen lus i egne anlegg. I dette arbeidet har en opplevd høyere modellert lusepress på villfisk, høyere dødelighet på egen fisk, og utfordringer med egen fiskehelse. Trafikklyssystemet har klassifisert PO4 som rødt i flere perioder, noe som har resultert i betydelige nedtrekk i produksjonskapasitet, blant annet i 2018/2019, 2020/2021 og 2022/2023. I dag er nedtrekket totalt ca. 18 % av total MTB (maksimalt tillatt biomasse). Samtidig har det aldri vært så lite lus i eksempelvis Sognefjorden som i 2024.
I perioden 2011–2016 økte bruken av rensefisk i PO4, og havbruksaktørene begynte å teste mekaniske avlusningsmetoder for å møte utfordringene med resistensutvikling som følge av utstrakt bruk av medikamentell behandling (FHF, 2015). I dag er bruken av mekaniske avlusningsmetoder godt innarbeidet, og som del av dette har en vært aktive i å utvikle en balansert bruk av ferskvann som avlusningsmetode.
PO4 har mange mindre havbruksselskap og disse har utviklet en felles plattform med hensyn til utstyr for bl.a. behandling mot lus.
Koordinering mellom oppdrettere i regionen har vært en viktig faktor. Ved å samarbeide om brakklegging, produksjonssykluser og avlusning har oppdrettere i PO4 kunnet oppnå lavere lusenivåer og redusert dødelighet. Samarbeidet viser at kollektive løsninger er essensielle for å håndtere utfordringer knyttet til lakselus i stor skala.
I perioden 2020–2024 har flere selskap gått over fra produksjon av laks i sjø til produksjon av regnbueørret. Dette har styrket fiskehelsen i enkeltselskap og enkeltområder, noe som igjen har skapt smittebarrierer regionalt, og viselig lavere dødelighet.
Kortere produksjonstid i sjø
De siste årene har arbeidet med forebyggende strategier mot lakselus blitt styrket, der en av de mest fremtredende tilnærmingene er å redusere produksjonstiden i sjø. Kortere tid i sjø reduserer risikoen for lusepåslag, samtidig som fisken blir mer robust og motstandsdyktig mot luseangrep og håndtering (Øvrebø et al., 2022). I PO4 har oppdrettere tatt i bruk større smolt produsert på land (f.eks. Lerøy, Steinvik, Erko, Mowi, Flokenes). Denne strategien har blitt stadig mer utbredt, og det er gode indikasjoner på at utsett av større smolt reduserer behovet for avlusninger (Tekset, 2022; Nofima, 2023). Samtidig har perioden for brakklegging av større områder økt i antall måneder.
Semilukkede anlegg
Noen selskap, som Osland og Sulefisk har tatt i bruk, og tester ut semilukkede løsninger i sjø. Osland driver bl.a. stamfiskproduksjon av regnbueørret og har hatt suksess med å flytte stamfisken fra åpne merder til semilukket enhet i sjø siste produksjonsår før landsetting. Dette har ført til mindre lusepress på stamfisken før landsetting, og mindre lus i området.
Andre tiltak
Alle havbruksselskap kombinerer ulike metoder for å finne sin, tilpassede løsning for å holde lave lusetall. Dette være seg kombinasjonen av storsmolt og rensefisk eller laser og rensefisk mv. Felles er at ulike selskap har funnet sin, tilpassede metode og gått 100 % inn på å få den til å virke optimalt.
Man ser at ulike strategier kan fordre ulikt lusepress, og høsten 2024 var det lite “andre metoder” i bruk i Sognefjorden, og området opplevde et større press i perioder enn i PO2 og PO3 og andre deler av PO4. Men samtidig var våren 2024 det historisk beste året med hensyn til lus i Sognefjorden.
Flere havbruksselskap har tatt i bruk trengingsnoten catchLICE, og dette bidrar positivt når det gjelder å hindre smitte/resmitte.
Hindre resmitte fra brønnbåter
Mange brønnbåter er utstyrt med grove filtreringssystemer som fanger opp voksne lakselus og større partikler, men mindre stadier som larver og egg kan fortsatt passere gjennom. Dette resulterer i at lakseluslarver slippes tilbake i sjøen, noe som kan føre til resmitte i nærliggende oppdrettsanlegg eller spredning til vill laksefisk i området. Nåværende filtreringssystemer på brønnbåter er ikke alltid designet for å fange opp lakseluslarver, som er svært små og kan unnslippe gjennom konvensjonelle mekaniske filtre. Dette krever utvikling av mer avanserte filtrerings- og desinfeksjonssystemer, som kan omfatte UV-behandling, ultrafine filtere eller kjemisk inaktivering av lakseluslarver.
Havbruksaktørene i PO4 har, sammen med aktørene i PO3 gjennomgått samtlige behandlingsfartøy som er aktive i PO4, og avdekket at det er et potensiale for å styrke filterkapasiteten i de fleste fartøy. Samtidig er det innført egne kontrollrutiner mellom havbruksselskap og behandlingsfartøy for å forebygge potensielle hendelser.
Paradokset i Sognefjorden
En gjennomgang av alle produksjonsdata i Sognefjorden som helhet, opp mot tråldataene i NALO (overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk), har avdekket at de årene det er mest fisk i havbruksanleggene i Sognefjorden, er de årene med minst lus på utvandrende smolt av villaks. Sammenligningen har gitt en helt ny forståelse av samspillet havbruk og villaks, og samtidig nye kunnskapshull som må tettes. Her kan evalueringen av effekten av lus i havbruk bidra aktivt til å oppklare dette paradokset.
SalmonTracking
Havbruksselskapene i PO4 er en del av satsingen gjennom SalmonTracking-programmet, og ca. 30 elver har vært eller er en del av overvåkingen i PO4 i 2024. Programmet har gitt ny kunnskap om vandringstidspunkt, vandringsveier, bestandsutvikling/-utfordringer, mangelen på kunnskap i forvaltningen m.m.
Deler av den nye kunnskapen har lagt til grunn for hvordan havbruksselskapene har innrettet sine tiltak mot lus i egne anlegg, og i samarbeid regionalt.
Behov for helhetlig evaluering av tiltak
Produksjonsområde 4 (PO4) er et av områdene i Norge som i henhold til Trafikklyssystemet er særlig preget av lusepress, noe som gjør behovet for en helhetlig evaluering av strategier og tiltak ekstra viktig. Over tid har PO4 iverksatt en rekke forskjellige metoder for å håndtere lakselus, ofte samtidig, men mangel på systematisk evaluering har gjort det utfordrende å få en klar forståelse av tiltakenes effekt. Spesielt når en ser nærmere på paradokset i Sognefjorden. For å sikre en bærekraftig utvikling i dette området er det avgjørende å innhente, strukturere og dele kunnskap om hvilke tiltak som fungerer best.
Formålet med dette prosjektet er å samle og evaluere data fra PO4, med hovedvekt på Sognefjorden, for å forstå hvordan ulike strategier har påvirket lusepresset internt og eksternt, og for å forbedre fremtidige valg av metoder for forebyggende lusestrategier. En helhetlig tilnærming til evalueringen vil bidra til bedre innsikt i hvordan tiltak kan optimaliseres for å redusere behovet for behandling, samtidig som havbruksnæringens produksjon opprettholdes på en bærekraftig måte.
Ved å systematisere og sammenstille resultatene fra luseforebyggende tiltak i PO4/hovedvekt Sognefjorden, vil prosjektet bidra til en bedre forståelse av hvilke tiltak som er mest effektive. Dette vil ikke bare forbedre strategiene i PO4, men også gi verdifull innsikt som kan deles med andre produksjonsområder. Målet er at erfaringene fra dette området skal bidra til økt bærekraft og innovasjon i hele oppdrettsnæringen.
Samarbeidsprosjekter og data fra PO4
Kronologisk oversikt over prosjekter og tidligere utført arbeid:
2010–d.d: Sonestruktur i Sognefjorden, Nordfjorden
2008–2010: PD-Fri
2008–2018: LusaLaus
2008–2013/2020: Vossolauget
2008–2015: Kustus
2009–2013: Læst
2012–2013: AkvaStrømSogn
2017–d.d.: KLAFF
2017–d.d.: Salmon Tracking 2030
2018–d.d.: Utvidet våravlusning/lave lusegrenser
2025: Nytt prosjekt: Områdesamarbeid for forebyggende strategi mot lus
PO4 som pilotområde
PO4, og spesielt Sognefjorden er et egnet område for å dokumentere effektene av forebyggende strategier mot lakselus, takket være dets brede spekter av tiltak. PO4 har flere ganger blitt klassifisert som rød sone i trafikklyssystemet på grunn av høyt lusepress, noe som har begrenset produksjonsveksten.
Produksjonsområdet har også en lang tradisjon for samarbeid mellom oppdrettere, forskningsinstitusjoner og teknologileverandører, noe som gjenspeiles av alle fellesprosjektene som har blitt gjennomført i produksjonsområdet. Geografisk sett har PO4 stor variasjon i lokaliteter og miljøforhold, noe som gir verdifull innsikt i hvordan tiltak kan tilpasses ulike situasjoner. Samtidig har området, og spesielt Sognefjorden, opplevd høye nivåer av lakselus på villfisk, noe som gjør forebyggende tiltak viktige for å sikre både havbruksnæringens og villfiskens velferd.
Det bemerkelsesverdige funnet fra Sognefjorden, der utvandrende smolt har svært lave nivåer av lusepåslag til tross for høy tetthet av oppdrettsfisk i området, er interessant å forfølge jf. det gode datasettet sett i sammenheng med tiltak i havbruksanleggene. I 2024 ble det registrert et gjennomsnitt på kun 0,59 lus per smolt i trålprøver, en betydelig reduksjon fra 7,71 lus per smolt i 2023. Dette til tross for at det var seks millioner (50 %) flere fisk i anleggene og tilnærmet likt antall hunnlus i 2024 sammenlignet med året før. Dette uventede fenomenet med betegnelsen “Sognefjord-paradokset”, og har et annethvert-års-perspektiv 12 år bakover i tid, og er uavhengig av utsett/soner.
Et annet unikt aspekt ved PO4 er det omfattende datagrunnlaget fra prosjektet SalmonTracking, etablert i 2017. Dette prosjektet overvåker bestandsutvikling og vandringsmønstre hos villaks og sjøørret ved akustisk telemetri, kamerapakker i elv, pitmerking av laks og sjøørret, overvåking av aluminium m.m. Finansiert av havbruksselskaper i produksjonsområdene 3 og 4, gir prosjektet detaljerte data om fiskenes bevegelser og eksponering for lakselus i oppdrettsintensive områder. SalmonTracking er organisert gjennom en styringsgruppe samt en forskergruppe. Denne informasjonen er uvurderlig for å teste effekten av forebyggende tiltak mot lus.
Samlet sett representerer PO4 en unik mulighet til å teste og utvikle strategier som ikke bare kan løse lokale utfordringer, men også bidra til nasjonale strategier for å redusere behovet for behandling av laks.
Evaluering av nøkkelparametere
Tiltakene vil bli evaluert basert på en rekke nøkkelparametere, inkludert lusenivåer (kjønnsmoden lus, fastsittende lus og bevegelige lus), slaktevekt, dødelighet, samt antall og typer avlusningsbehandlinger. Evalueringen vil måle effekten av tiltakene på tre nivåer: (1) Merdeffekt, (2) Lokalitetseffekt og (3) Områdeeffekt.
For å få et helhetlig bilde av tiltakene vil prosjektet undersøke hvordan ulike strategier fungerer individuelt og i kombinasjon.
Hovedmål
Å dokumentere og evaluere effekten av forebyggende tiltak innenfor PO4, basert på historisk data og data fra prosjektperioden, med sikte på å dele og fortsette arbeidet med å danne fremtidige strategier som kan komme hele næringen til nytte.
Delmål
• Å innhente all tilgjengelig data som påvirker lusenivåene
• Å dokumentere produksjonsmessige og økonomiske effekter av følgende forebyggende teknologier i PO4:
o større smolt og redusert produksjonstid i sjø/økt brakklegging
o rensefisk og forskjell i bruk/ikke bruk
o forebyggende lusenot (type catchLICE)
o bruk av semilukket anlegg på stamfisk
o bruk av vekselvis regnbueørret og laks i samme fjordsystem
o aktivt samarbeid innad i og mellom soner m.o.t. utsett og brakklegging
o type behandling ved avlusning – mekanisk/ferskvann mv.
o andre forebyggende teknologier på merd- og lokalitetsnivå.
• Å evaluere effekten av tiltak og strategien som helhet:
o tallfeste effekter av tiltak
• Å gi anbefalinger rundt framtidig forebyggende strategier i PO4 basert på prosjektfunn og erfaringer fra andre produksjonsområder.
• Å utrede samfunnsøkonomiske effekter av forebyggende tiltak gjennomført i PO4.
Å dokumentere og evaluere effekten av forebyggende tiltak innenfor PO4, basert på historisk data og data fra prosjektperioden, med sikte på å dele og fortsette arbeidet med å danne fremtidige strategier som kan komme hele næringen til nytte.
Delmål
• Å innhente all tilgjengelig data som påvirker lusenivåene
• Å dokumentere produksjonsmessige og økonomiske effekter av følgende forebyggende teknologier i PO4:
o større smolt og redusert produksjonstid i sjø/økt brakklegging
o rensefisk og forskjell i bruk/ikke bruk
o forebyggende lusenot (type catchLICE)
o bruk av semilukket anlegg på stamfisk
o bruk av vekselvis regnbueørret og laks i samme fjordsystem
o aktivt samarbeid innad i og mellom soner m.o.t. utsett og brakklegging
o type behandling ved avlusning – mekanisk/ferskvann mv.
o andre forebyggende teknologier på merd- og lokalitetsnivå.
• Å evaluere effekten av tiltak og strategien som helhet:
o tallfeste effekter av tiltak
• Å gi anbefalinger rundt framtidig forebyggende strategier i PO4 basert på prosjektfunn og erfaringer fra andre produksjonsområder.
• Å utrede samfunnsøkonomiske effekter av forebyggende tiltak gjennomført i PO4.
• Å formidle prosjektresultater til
næringen via konferanser og møter (f.eks. FHF Lusekonferansen), fysiske
møter og digitale seminarer.
• Å publisere fagfellevurderte og populærvitenskapelige artikler og læringsvideoer med tiltakene hos FHF, BluePlanet Academy og formidlingsplattformen BlueTalk (www.bluetalk.no). I tillegg til Lakseluskonferansen, Havbruk 2026, 2028 og Tekmar.
• Å bidra til en samlet evaluering av tiltak fra alle produksjonsområder som deltar i programmet.
• Å publisere fagfellevurderte og populærvitenskapelige artikler og læringsvideoer med tiltakene hos FHF, BluePlanet Academy og formidlingsplattformen BlueTalk (www.bluetalk.no). I tillegg til Lakseluskonferansen, Havbruk 2026, 2028 og Tekmar.
• Å bidra til en samlet evaluering av tiltak fra alle produksjonsområder som deltar i programmet.
Prosjektet vil bidra til systematisering, dokumentering og evaluering av forebyggende tiltak mot lakselus i PO4. Ved å vise til konkret data på effektgraden av forebyggende strategier vil dette gi flere umiddelbare og langsiktige fordeler for hele næringen.
På kort sikt vil havbruksnæringen få:
1. Systematisert kunnskap og data rundt effekten av luseforebyggende tiltak og strategier i regionen.
2. Basert på de mest effektive tiltakene – redusere antall avlusningsbehandlinger, bedre fiskevelferd, redusere miljøpåvirkning og øke lønnsomhet.
3. Planlegge tiltak i forkant for å holde vedvarende lave lusenivå i området basert på verifiserte tall for lakselus.
4. Samarbeide om utprøving av metoder som tjener alle aktører i området.
På lang sikt vil prosjektet bidra med:
1. Videreføring og utvikling av mer effektive områdestrategier for luseforebygging, basert på de mest effektive tiltakene beskrevet, hvilket er avgjørende for økt bærekraftig vekst i næringen.
2. Øke muligheten for at PO4 får grønn farge i trafikklyssystemet, en forutsetning for myndighetenes tilgang til vekst.
3. Redusere lusebehandlinger og bedre fiskevelferd.
4. Kunnskapsoverføring til andre produksjonsområder. Dokumentasjon og evaluering fra dette prosjektet vil kunne tilpasses andre fylker og brukes som verktøy.
Gjennom å samle og analysere driftsdata og fremvise hva som fungerer og ikke fungerer i praktiske strategier, vil prosjektet skape en kunnskapsplattform som styrker luseforebyggende samarbeid i næringen både lokalt og nasjonalt. Prosjektet vil ikke bare kunne bidra til å opprettholde lave lusenivåer, men dette vil også tilrettelegge for økt produksjon.
På kort sikt vil havbruksnæringen få:
1. Systematisert kunnskap og data rundt effekten av luseforebyggende tiltak og strategier i regionen.
2. Basert på de mest effektive tiltakene – redusere antall avlusningsbehandlinger, bedre fiskevelferd, redusere miljøpåvirkning og øke lønnsomhet.
3. Planlegge tiltak i forkant for å holde vedvarende lave lusenivå i området basert på verifiserte tall for lakselus.
4. Samarbeide om utprøving av metoder som tjener alle aktører i området.
På lang sikt vil prosjektet bidra med:
1. Videreføring og utvikling av mer effektive områdestrategier for luseforebygging, basert på de mest effektive tiltakene beskrevet, hvilket er avgjørende for økt bærekraftig vekst i næringen.
2. Øke muligheten for at PO4 får grønn farge i trafikklyssystemet, en forutsetning for myndighetenes tilgang til vekst.
3. Redusere lusebehandlinger og bedre fiskevelferd.
4. Kunnskapsoverføring til andre produksjonsområder. Dokumentasjon og evaluering fra dette prosjektet vil kunne tilpasses andre fylker og brukes som verktøy.
Gjennom å samle og analysere driftsdata og fremvise hva som fungerer og ikke fungerer i praktiske strategier, vil prosjektet skape en kunnskapsplattform som styrker luseforebyggende samarbeid i næringen både lokalt og nasjonalt. Prosjektet vil ikke bare kunne bidra til å opprettholde lave lusenivåer, men dette vil også tilrettelegge for økt produksjon.
Prosjektet er organisert i følgende seks arbeidspakker (AP-er):
AP1: Innsamling, sammenstilling og bearbeiding av data fra PO4
• Samle inn tilgjengelig data fra 2013–2027.
• Bearbeiding av historisk data fra 2013 (f.eks. ukentlige oppdateringer).
• Systematisere innsamlede data for analyse og identifisere trender knyttet til tiltakene.
• Sikre konsistent kvalitet på data og standardisering for sammenligning på tvers av lokaliteter og områder.
AP3: Evaluere effekten av rensefisk
Man vil da trekke inn eksisterende kunnskap om effekt av rensefisk, basert på mageprøver, vitenskapelige forsøk og eksperimenter for fordøyelsestid. Denne kunnskapen kommer fra flere avsluttede prosjekter, som “Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV)” (FHF-901652) og “Årsak til dødelighet og tap av rensefisk (DOKUMENTAR)” (FHF-901692).
AP1: Innsamling, sammenstilling og bearbeiding av data fra PO4
• Samle inn tilgjengelig data fra 2013–2027.
• Bearbeiding av historisk data fra 2013 (f.eks. ukentlige oppdateringer).
• Systematisere innsamlede data for analyse og identifisere trender knyttet til tiltakene.
• Sikre konsistent kvalitet på data og standardisering for sammenligning på tvers av lokaliteter og områder.
AP2: Evaluering av strategi for redusert produksjonstid i sjø
• Evaluere effekt av bruk av større smolt i form av reduksjon i lusenivå og behandlinger på merd-, lokalitets- og områdenivå. Dette vil angripes både ved å analysere dataene direkte, og ved scenariosimuleringer av kontrafaktisk luseutvikling ved ordinær smolt.
• Estimere forventet effekt av økende bruk av større smolt i perioden 2025–2028.
• Evaluere effekt av bruk av større smolt i form av reduksjon i lusenivå og behandlinger på merd-, lokalitets- og områdenivå. Dette vil angripes både ved å analysere dataene direkte, og ved scenariosimuleringer av kontrafaktisk luseutvikling ved ordinær smolt.
• Estimere forventet effekt av økende bruk av større smolt i perioden 2025–2028.
AP3: Evaluere effekten av rensefisk
Man vil da trekke inn eksisterende kunnskap om effekt av rensefisk, basert på mageprøver, vitenskapelige forsøk og eksperimenter for fordøyelsestid. Denne kunnskapen kommer fra flere avsluttede prosjekter, som “Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV)” (FHF-901652) og “Årsak til dødelighet og tap av rensefisk (DOKUMENTAR)” (FHF-901692).
AP4: Evaluering av andre luseforebyggende tiltak i PO4
• Dokumentere forebyggende effekt av semi-lukkende løsninger
• Evaluere effekten av lusefilternot (som catchLICE) til forebygging av resmitte fra lakselus som forebyggende tiltak på merd- , lokalitets- og områdenivå.
• Systematisk arbeide for å forhindre resmitte av lus fra behandlings- og brønnbåter og evaluere effekt av tiltaket i prosjektperioden på merd, lokalitet og områdenivå.
• Dokumentere forebyggende effekt av semi-lukkende løsninger
• Evaluere effekten av lusefilternot (som catchLICE) til forebygging av resmitte fra lakselus som forebyggende tiltak på merd- , lokalitets- og områdenivå.
• Systematisk arbeide for å forhindre resmitte av lus fra behandlings- og brønnbåter og evaluere effekt av tiltaket i prosjektperioden på merd, lokalitet og områdenivå.
AP5: Evaluering av den forebyggende strategien som helhet
Evaluering av tiltak og strategien som helhet. Her skal resultatene fra arbeidspakkene 2–4 settes sammen og det skal vurderes samlet betydning av tiltakene for PO4.
Evaluering av tiltak og strategien som helhet. Her skal resultatene fra arbeidspakkene 2–4 settes sammen og det skal vurderes samlet betydning av tiltakene for PO4.
AP6: Samfunnsøkonomisk evaluering av forebyggende teknologier
• Beregne bedrifts- og samfunnsøkonomiske effekter av valgt av forebyggingstiltak. Det skal gjøres lønnsomhetsanalyser sett fra bedriftenes side (bedriftsøkonomi). Her vil det brukes etablerte metoder slik som investeringsanalyser for å undersøke lønnsomheten av å investere i enkelt tiltakt, samt kombinasjoner. Videre vil det brukes bioøkonomiske modeller for å fange opp effekter av tiltak på produksjonskostnader og profitt. Modellen vil i tillegg gi informasjon om de økonomiske konsekvensene på vekst, fôrfaktor, overlevelse og slaktevekt.
• Samfunnsøkonomiske beregninger, hvor det i tillegg til effekter på oppdrettsbedriftenes verdiskaping også tas hensyn til ringvirkningseffekter. Her vil det bygges på kunnskap fra prosjektet “Ringvirknings- og verdiskapingsanalyser i norsk sjømatnæring 2023–2025” (FHF-901845).
• Bedrifts- og samfunnsøkonomiske konsekvenser av at tiltakene fører til at produksjonsområdet blir grønt i trafikklyssystemet.
• Beregne bedrifts- og samfunnsøkonomiske effekter av valgt av forebyggingstiltak. Det skal gjøres lønnsomhetsanalyser sett fra bedriftenes side (bedriftsøkonomi). Her vil det brukes etablerte metoder slik som investeringsanalyser for å undersøke lønnsomheten av å investere i enkelt tiltakt, samt kombinasjoner. Videre vil det brukes bioøkonomiske modeller for å fange opp effekter av tiltak på produksjonskostnader og profitt. Modellen vil i tillegg gi informasjon om de økonomiske konsekvensene på vekst, fôrfaktor, overlevelse og slaktevekt.
• Samfunnsøkonomiske beregninger, hvor det i tillegg til effekter på oppdrettsbedriftenes verdiskaping også tas hensyn til ringvirkningseffekter. Her vil det bygges på kunnskap fra prosjektet “Ringvirknings- og verdiskapingsanalyser i norsk sjømatnæring 2023–2025” (FHF-901845).
• Bedrifts- og samfunnsøkonomiske konsekvenser av at tiltakene fører til at produksjonsområdet blir grønt i trafikklyssystemet.
Resultater vil bli publisert gjennom populærvitenskapelig artikler (2 stk. i Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett, Ilaks, forskning.no e.l.), foredrag (FHF-dialogmøter, Aqua Nor, AqKva) og faglig sluttrapport vil sørge for kommunikasjon og formidling av resultater til interessenter i næringen. Vitenskapelige artikler vil formidle resultatene til internasjonale forskningsmiljø. Det vil organiseres to webinar om områdestyring av lus i PO4 hvor næringsaktorer og forskere vil inviteres for å diskutere nyeste resultater.