Sjømatnæringens nettbehov og tilknytningsmuligheter

​Sjømatnæringen er en viktig vekstnæring, samtidig som den har en sterk distriktsprofil. Dette medfører at den står overfor særskilte utfordringer knyttet til nettilgang. Behovet for vekst er gjerne stort der hvor nettet er mindre utbygd. Behovet for vekst i næringen er imidlertid i liten grad sett i sammenheng med tilgangen på nett. Det tidligere prosjektet “Tilgang på fornybar energi for sjømatnæringen fram mot 2040 (EnerSea)” (FHF-901866) berørte problemstillingen, men det er fortsatt ønskelig å få konkretisert hvor det ligger flaksehalser og utviklingsbehov. Å få belyst denne problemstillingen vil gi innsikt i hvordan og i hvilken grad nettilgang vil kunne begrense omstilling og vekst i næringen, og vil være en rettesnor for å vurdere målrettede tiltak dersom denne barrieren skal reduseres for sjømatnæringen. 

Et sideordnet, men like fullt viktig spørsmål, handler om myndighetenes tilknytningsplikt. I første delrapport i EnerSea-prosjektet fant Menon at manglende nettilgang var en sentral barriere for etablering av nye bedrifter. Det er flere forhold som peker mot at denne utfordringen er relativt stor for sjømatnæringen sammenlignet med andre næringer. Det er derfor interessant å undersøke hvilke reelle krav nettselskapene stilles overfor som følge av tilknytningsplikten, både med hensyn til lovverk og praksis.