Prosjektnummer
902006
Mottaksløsninger for oppfisket avfall i norske havner
-
Kronikk: Det haster med nye løsninger
Salt Lofoten, Publisert i Kyst og Fjord 21.10.2025
-
Kronikk: Fishing for litter ute av statsbudsjettet - Haster med nye løsninger
Salt Lofoten, 28.10.2025
-
Presentasjon: Mottaksløsninger for oppfisket avfall i havner
SALT Lofoten AS, 10.01.2025. Av Hilde Rødås Johnsen
-
Pressemelding: Tester ny mottaksløsning for avfall fra fiskeri i Hammerfest
SALT Lofoten AS, 15.08.2025. Av Hilde Rødås Johnsen
-
Pressemelding: Tester nye mottaksløsninger for avfall fra fiskeri i Lofoten
SALT Lofoten AS, 15.08.2025. Av Hilde Rødås Johnsen
EUs skipsavfallsdirektiv implementert gjennom Forurensningsforskriftens kap. 20 stiller nye krav til mottaksløsninger og gebyrfinansiering av oppfisket avfall fra fiskefartøy i norske havner. Fra 2025 vil en produsentansvarsordning i tillegg stille krav til oppsamlingsløsninger for utrangerte redskaper. Forurensningsforskriften stiller krav om mottaksordninger for oppfisket avfall som også tilrettelegger for ombruk og materialgjenvinning. Samtidig pålegges fiskeflåten et generelt avfallsgebyr uavhengig av om de leverer oppfisket avfall eller ikke, til kostnadsdekning av avfallshåndtering i havn. Mottaksordningene skal dekke behovet for levering uten at fartøyene forsinkes unødig. For fartøy over 300 Brt skal det utstedes avfallskvittering via Safe Sea Net. Norske myndigheter stilles samtidig overfor rapporteringskrav for oppfisket avfall i form av obligatorisk rapportering av mengde innsamlet med henholdsvis nett- og garnredskaper og andre redskaper. I tillegg åpnes for en frivillig utvidet rapportering av avfallets materialsammensetning osv.
Kasserte redskaper i plast som inngår i oppfisket avfall skal også rapporteres som en del av produsentansvaret. Nytt regelverk og gebyrsystem, inkludert løsninger for avfallskvittering til fartøy er så langt i liten grad implementert i havnene. Et lite utvalg på totalt 11 havner har i dag leveringsløsninger for oppfisket avfall gjennom prøveordningen Fishing for Litter (FFL), administrert av SALT. Prøveordningen har løpt fra 2016 og omfattet i 2023 116 fiskefartøy mellom 7 og 81 meter. Ordningen som er finansiert av Miljødirektoratet har vært forslått avviklet ved innføring av ny forskrift, men er foreløpig videreført på samme nivå som før. Som følge av skipsavfallsdirektivet og utvidet produsentansvar er det behov for løsninger som effektivt ivaretar havnenes forpliktelser og myndighetenes krav til rapportering, samtidig som flåtens behov for godt tilpassede og enhetlige leveringsløsninger på tvers av havner ivaretas. Løsninger som gir kunnskap om oppfisket avfall utover minimum rapporteringskrav vil kunne danne grunnlag for framtidig forebyggende innsats og reduksjon av marin forsøpling fra fiskeri. Bevisstgjøring om egne bidrag til marin forsøpling er et viktig mål i dagens FFL-ordning.
For fiskeflåten er det viktig at nye mottaksløsninger ivaretar hensynet til effektiv levering, tilgjengelighet, kostnadsbegrensning og bærekraft gjennom å møte krav til økt resirkulering, samtidig som mottaksløsningene i havn er godt tilpasset fiskeflåtens avfallsfraksjoner og systemer for avfallshåndtering ombord. En standard for avfallsreduksjon og håndtering ombord på fiskefartøy er allerede etablert gjennom ISO5020. En enhetlig “beste praksis” for avfallsmottak på tvers av havner vil tilrettelegge for effektiv levering, avfallshåndtering og økt gjenvinningsgrad. I den grad dette også bidrar til kostnadsreduksjon for havnene vil det direkte påvirke fiskeflåtens gebyrnivå for avfallslevering.
For fiskeflåten er det viktig at nye mottaksløsninger ivaretar hensynet til effektiv levering, tilgjengelighet, kostnadsbegrensning og bærekraft gjennom å møte krav til økt resirkulering, samtidig som mottaksløsningene i havn er godt tilpasset fiskeflåtens avfallsfraksjoner og systemer for avfallshåndtering ombord. En standard for avfallsreduksjon og håndtering ombord på fiskefartøy er allerede etablert gjennom ISO5020. En enhetlig “beste praksis” for avfallsmottak på tvers av havner vil tilrettelegge for effektiv levering, avfallshåndtering og økt gjenvinningsgrad. I den grad dette også bidrar til kostnadsreduksjon for havnene vil det direkte påvirke fiskeflåtens gebyrnivå for avfallslevering.
Hovedmål
Å utrede hvordan en beste praksis for mottaksløsninger i havner kan utformes og tilrettelegges. Herunder løsninger som ivaretar krav til rapportering og datainnsamling, og tilrettelegger for resirkulering av gjenvinnbart oppfisket avfall i henhold til kravene i Forurensningsforskriftens kap. 20 og kommende produsentansvar. Utredningen av en “beste praksis” for mottaksløsninger for oppfisket avfall i havn vil bygge på erfaringene fra den niårige Fishing for Litter-prøveordningen, inkludert ordningens fokus på bevisstgjøring, forebygging og kunnskapsinnhenting, og i tillegg ta utgangspunkt i arbeidet med å utvikle og initiere en modell for hvordan mottak av oppfisket avfall effektivt kan tilrettelegges i alle norske havner innenfor kravene i Forurensningsforskriftens kap. 20, delfinansiert av Handelens Miljøfond (HMF).
Å utrede hvordan en beste praksis for mottaksløsninger i havner kan utformes og tilrettelegges. Herunder løsninger som ivaretar krav til rapportering og datainnsamling, og tilrettelegger for resirkulering av gjenvinnbart oppfisket avfall i henhold til kravene i Forurensningsforskriftens kap. 20 og kommende produsentansvar. Utredningen av en “beste praksis” for mottaksløsninger for oppfisket avfall i havn vil bygge på erfaringene fra den niårige Fishing for Litter-prøveordningen, inkludert ordningens fokus på bevisstgjøring, forebygging og kunnskapsinnhenting, og i tillegg ta utgangspunkt i arbeidet med å utvikle og initiere en modell for hvordan mottak av oppfisket avfall effektivt kan tilrettelegges i alle norske havner innenfor kravene i Forurensningsforskriftens kap. 20, delfinansiert av Handelens Miljøfond (HMF).
Delmål
1. Å utvikle og kvalitetssikre en modell for mottaksløsninger i dialog med havner og aktører.
2. Å tilrettelegge for uttesting av mottaksløsninger over tid i utvalgte havner.
3. Å utarbeide finansierings- og forretningsmodell for mottaksløsninger.
4. Å undersøke potensialet for gjenbruk og gjenvinning av oppfisket avfall.
5. Å utvikle løsninger for rapportering, registering og forebyggende innsats.
6. Å utarbeide plan for videreføring.
7. Å rapportere og foreta evaluering av prosjektet.
2. Å tilrettelegge for uttesting av mottaksløsninger over tid i utvalgte havner.
3. Å utarbeide finansierings- og forretningsmodell for mottaksløsninger.
4. Å undersøke potensialet for gjenbruk og gjenvinning av oppfisket avfall.
5. Å utvikle løsninger for rapportering, registering og forebyggende innsats.
6. Å utarbeide plan for videreføring.
7. Å rapportere og foreta evaluering av prosjektet.
Prosjektet vil bidra til å utvikle og tilrettelegge for investering i nødvendig infrastruktur og systemer i norske havner for å oppfylle lovpålagte oppgaver (jfr. Forurensningsforskriften kap.20) i henhold til avfallsmottak i havn og utvidet produsentansvar for fiskeriutstyr som inneholder plast (jf. nytt kapittel 7B i Avfallsforskriften fra 30.12.2024). Dette inkluderer lovpålagte krav om rapportering av innsamlet oppfisket avfall. Standardiserte og velutformede løsninger for avfallsmottak i havn forventes å bidra til reduserte kostnader både for havner og avfallsprodusenter i forhold til om hver havn skal utvikle og drifte sine egne avfallsløsninger.
For avfallsprodusenter (fiskefartøy) som skal avlevere oppfisket og annet sortert avfall i havn vil prosjektet bidra til løsninger som muliggjør levering av sortert avfall på en standardisert og gjenkjennbar, effektiv og hensiktsmessig måte i forhold til andre hensyn for avfallsprodusentene, slik som logistikk og tidsbruk i havn. Fiskefartøy vil være tjent med at gode løsninger kommer på plass i norske havner for levering av oppfisket avfall og annet sortert avfall for å forebygge og minske mengden marin forsøpling i havene, noe som fører til negative miljøkonsekvenser, inkludert tap av kommersielle og ikke kommersielle arter og ødeleggelse av økosystemer ved spøkelsesfiske, og et svekket rykte for næringen.
For fiskeflåten vil det være viktig at nye mottaksløsninger ivaretar hensynet til effektiv levering, tilgjengelighet, kostnadsbegrensning og bærekraft i form av å møte krav til økt resirkulering, samtidig som mottaksløsningene er godt tilpasset fiskeflåtens avfallsfraksjoner og systemer for avfallshåndtering ombord. En standardisert praksis for mottak av fiskeriavfall på tvers av havner vil videre være en fordel for effektiv levering.
Prosjektet vil utvikle en “beste praksis” for håndtering av oppfisket avfall i havner som kan danne grunnlag for større grad av standardisering av mottaksløsninger i havn enn i dag. Standardiserte løsninger i form av en “beste praksis” forventes videre å bidra til mer forutsigbare kostnader for havner og fartøy knyttet til mottak og levering av oppfisket avfall, samt utjevne kostnadsforskjeller på tvers av havner.
For avfallsprodusenter (fiskefartøy) som skal avlevere oppfisket og annet sortert avfall i havn vil prosjektet bidra til løsninger som muliggjør levering av sortert avfall på en standardisert og gjenkjennbar, effektiv og hensiktsmessig måte i forhold til andre hensyn for avfallsprodusentene, slik som logistikk og tidsbruk i havn. Fiskefartøy vil være tjent med at gode løsninger kommer på plass i norske havner for levering av oppfisket avfall og annet sortert avfall for å forebygge og minske mengden marin forsøpling i havene, noe som fører til negative miljøkonsekvenser, inkludert tap av kommersielle og ikke kommersielle arter og ødeleggelse av økosystemer ved spøkelsesfiske, og et svekket rykte for næringen.
For fiskeflåten vil det være viktig at nye mottaksløsninger ivaretar hensynet til effektiv levering, tilgjengelighet, kostnadsbegrensning og bærekraft i form av å møte krav til økt resirkulering, samtidig som mottaksløsningene er godt tilpasset fiskeflåtens avfallsfraksjoner og systemer for avfallshåndtering ombord. En standardisert praksis for mottak av fiskeriavfall på tvers av havner vil videre være en fordel for effektiv levering.
Prosjektet vil utvikle en “beste praksis” for håndtering av oppfisket avfall i havner som kan danne grunnlag for større grad av standardisering av mottaksløsninger i havn enn i dag. Standardiserte løsninger i form av en “beste praksis” forventes videre å bidra til mer forutsigbare kostnader for havner og fartøy knyttet til mottak og levering av oppfisket avfall, samt utjevne kostnadsforskjeller på tvers av havner.
Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med Norske havner og Norges Fiskarlag, og skal tilrettelegge for en trinnvis utbygging. Modellen skal ivareta krav til mottaksløsninger, registrering og behandling av oppfisket avfall fra fiskefartøy i henhold til ny forskrift, inkludert oppfiskede kasserte redskaper i plast som skal rapporteres som en del av produsentansvaret, og etablere en “beste praksis” for håndtering av oppfisket avfall i havner. Herunder for mottaksløsninger og infrastruktur; avfallsbehandling og gjenvinning; registrering og rapportering av oppfisket avfall; forebyggende innsats; og effektiv levering.
Prosjektet vil videreføre Fishing for Litter-prøveordningen sin vektlegging på bevisstgjøring, forebygging, data- og kunnskapsinnhenting for framtidig avfallsreduksjon (mindre forsøpling fra fiskeri), samt tilrettelegge for oppfølging og veiledning av havner og fartøy. Dette vil bidra til å forebygge forsøpling til miljøet og tilrettelegge for utvidet rapportering på nasjonalt nivå ut over skipsavfallsdirektivets minimumskrav (obligatorisk kontra frivillig rapportering).
Prosjektet skal videre bidra til å utvikle forutsigbare leveringsløsninger og kostnadsmodeller for havner og fartøy. Samarbeid med Norske havner og Norges Fiskarlag om gjennomføringen av prosjektet bidrar til å integrere satsningen hos næring og aktører, og til å sikre løsninger som er i tråd med brukernes behov. Målgruppen for prosjektet er havner med krav om mottaksløsninger for oppfisket avfall i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 20 (ca. 600 havner totalt) og tilknyttede fiskefartøy. Prosjektet vil komplementere allerede pågående samarbeidsprosjekt delfinansiert av Handelens Miljøfond (HMF) med mål om å rulle ut Fishing for Litter-løsninger i flere norske havner. Prosjektet vil bidra med egeninnsats i denne satsningen, og i tillegg tilrettelegge for uttesting av mottaksløsninger over tid, evaluering og til å definere en beste praksis for mottaksløsninger.
Prosjektet er delt i følgende arbeidspakker (AP-er):
AP1: Utvikle modell for mottaksløsninger i havn
I denne arbeidspakken vil man utarbeide en mal for hvordan effektive og velfungerende mottaksløsninger for oppfisket avfall i havner kan utformes, tilrettelegges og skaleres opp.
Aktivitet 1.1: Modellutforming
Aktivitet 1.2: Kostnadsfordeling og finansiering
Aktivitet 1.3: Tilrettelegge for ombruk og materialgjenvinning
Aktivitet 1.4: Løsninger for rapportering, registrering og forebyggende innsats
AP2: Test av mottaksløsninger i utvalgte havner
I denne arbeidspakken vil en teste mottaksløsninger utviklet og tilrettelagt i AP1 i et nærmere utvalgt antall havner valgt ut i aktivitet 1.2.
Aktivitet 2.1: Tilrettelegging av testmottak i utvalgte havner
Aktivitet 2.2: Uttesting
Aktivitet 2.3: Evaluering
AP3: Standardisering og beste praksis
Arbeidspakken vil baseres på tidligere gjennomførte arbeidspakker for å summere og omsette innsamlet kunnskap til en detaljert beskrivelse av standardiserte beste praksis for mottaksløsninger for oppfisket avfall i havn.
Prosjektet vil videreføre Fishing for Litter-prøveordningen sin vektlegging på bevisstgjøring, forebygging, data- og kunnskapsinnhenting for framtidig avfallsreduksjon (mindre forsøpling fra fiskeri), samt tilrettelegge for oppfølging og veiledning av havner og fartøy. Dette vil bidra til å forebygge forsøpling til miljøet og tilrettelegge for utvidet rapportering på nasjonalt nivå ut over skipsavfallsdirektivets minimumskrav (obligatorisk kontra frivillig rapportering).
Prosjektet skal videre bidra til å utvikle forutsigbare leveringsløsninger og kostnadsmodeller for havner og fartøy. Samarbeid med Norske havner og Norges Fiskarlag om gjennomføringen av prosjektet bidrar til å integrere satsningen hos næring og aktører, og til å sikre løsninger som er i tråd med brukernes behov. Målgruppen for prosjektet er havner med krav om mottaksløsninger for oppfisket avfall i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 20 (ca. 600 havner totalt) og tilknyttede fiskefartøy. Prosjektet vil komplementere allerede pågående samarbeidsprosjekt delfinansiert av Handelens Miljøfond (HMF) med mål om å rulle ut Fishing for Litter-løsninger i flere norske havner. Prosjektet vil bidra med egeninnsats i denne satsningen, og i tillegg tilrettelegge for uttesting av mottaksløsninger over tid, evaluering og til å definere en beste praksis for mottaksløsninger.
Prosjektet er delt i følgende arbeidspakker (AP-er):
AP1: Utvikle modell for mottaksløsninger i havn
I denne arbeidspakken vil man utarbeide en mal for hvordan effektive og velfungerende mottaksløsninger for oppfisket avfall i havner kan utformes, tilrettelegges og skaleres opp.
Aktivitet 1.1: Modellutforming
Aktivitet 1.2: Kostnadsfordeling og finansiering
Aktivitet 1.3: Tilrettelegge for ombruk og materialgjenvinning
Aktivitet 1.4: Løsninger for rapportering, registrering og forebyggende innsats
AP2: Test av mottaksløsninger i utvalgte havner
I denne arbeidspakken vil en teste mottaksløsninger utviklet og tilrettelagt i AP1 i et nærmere utvalgt antall havner valgt ut i aktivitet 1.2.
Aktivitet 2.1: Tilrettelegging av testmottak i utvalgte havner
Aktivitet 2.2: Uttesting
Aktivitet 2.3: Evaluering
AP3: Standardisering og beste praksis
Arbeidspakken vil baseres på tidligere gjennomførte arbeidspakker for å summere og omsette innsamlet kunnskap til en detaljert beskrivelse av standardiserte beste praksis for mottaksløsninger for oppfisket avfall i havn.
Prosjektet inkluderer i tillegg en egen arbeidspakke på prosjektledelse og kommunikasjon, med vekt på formidling rettet mot berørte aktører i alle ledd av verdikjeden, inkludert forvaltning og beslutningstakere. Prosjektet ledes av SALT og gjennomføres i nært samarbeid med Norske havner og Norges Fiskarlag. Partnerne representerer havner og fartøy langs hele kysten, og bidrar til næringsforankring, testing, evaluering og implementering, samt praktiske avklaringer underveis i gjennomføringen.
AP4: Standardmottak for husholdningslignende og farlig avfall (Endringer av arbeidspakkene, primo 2026)
I denne arbeidspakken vil vi se på hvordan mottaksløsninger også for husholdningslignende og annet avfall fra fiskefartøy kan integreres for å tilrettelegge for standardiserte løsninger i havn for alle typer avfall fra fiskefartøy. Arbeidspakken skal danne grunnlag for å kunne utvikle og pilotere standard mottaksløsninger for husholdningslignende avfall, inkludert emballasje og produkter av plast, samt farlig avfall. Mottaksløsningene bør tilrettelegge for et lett gjenkjennelig og effektivt system, tilpasset havner med ulike brukerbehov, fysiske og administrative forutsetninger. Viktige forhold som skal avklares er:
Aktivitet 4.1: Kartlegging av brukerbehov, samt identifisering og utvikling av tekniske mottaksløsninger for relevante avfallsstrømmer som også ivaretar brukerinteraksjon og visuell merking. Herunder løsninger for å sikre infrastruktur tilpasset mulig avfallsbehandling og gjenvinning.
Aktivitet 4.2: Modell for implementering med løsninger for organisering og finansiering av drift.
Prosjektet vil bli formidlet gjennom en egen arbeidspakke avsatt til prosjektledelse og kommunikasjon. I denne inngår utadrettet kommunikasjon gjennom hele prosjektperioden, særlig rettet mot havneeiere, fartøy, rederier og avfallsaktører, samt mot forvaltning og beslutningstakere. Herunder presentasjon i relevante møter og fora i regi av prosjektpartnerne Norges Fiskarlag og Norske havner, samt publisering i næringsrelevante medier. Egne og partnernes nyhetskanaler (web og sosiale medier) vil bli benyttet til løpende kommunikasjon av prosjektarbeidet. Viktige leveranser som vitenskapelig publikasjon og faglig prosjektrapport vil bli gjort åpent tilgjengelige, og formidles i samarbeid med FHF via egne og FHFs kanaler (nettside, Facebook®, LinkedIn®).
Prosjektresultatene vil bli utfyllende presentert i et sluttseminar rettet mot interessenter og berørte aktører i verdikjeden. Prosjektet vil levere en leservennlig og rikt illustrert rapport på̊ norsk, med sammendrag på̊ engelsk. Øvrige formidlingsleveranser inkluderer presentasjoner, pressemelding, kronikk og løpende publiseringer på̊ egne nettsider og i sosiale medier.
Prosjektresultatene vil bli utfyllende presentert i et sluttseminar rettet mot interessenter og berørte aktører i verdikjeden. Prosjektet vil levere en leservennlig og rikt illustrert rapport på̊ norsk, med sammendrag på̊ engelsk. Øvrige formidlingsleveranser inkluderer presentasjoner, pressemelding, kronikk og løpende publiseringer på̊ egne nettsider og i sosiale medier.
Medieomtale
Jobber for nye løsninger for marint avfall i norske havner
nrk.no
Jobber for nytt Fishing for Litter-prosjekt
Kyst og fjord
FHF-prosjekt om en mulig ny Fishing for litter-ordning
Fiskebåt
Ny mottaksløsning for fiskeriavfall testes i Bremanger
sildelaget.no
Prøver ny avfallsordning for fiskere på Vestlandet
kystmagasinet.no
Skal teste ny mottaksløysing for fiskeriavfall
Firdaposten
Lever avfall frå fiskeri
fiskarlaget.no
Her kan fiskefartøy levere marint avfall og redskaper
Kyst og fjord
Nytt leveringstilbod for avfall
Fiskebåt
Nå kan fiskere levere oppfisket avfall i flere havner i Lofoten
lofotposten.no
Nå kan fiskere levere oppfisket avfall i flere havner i Lofoten: - Et viktig skritt i riktig retning
lofotposten.no (passord)
Prøver ut ny avfallsløsning
Kyst og fjord
Tester ny mottaksløsning
fiskarlaget.no