Prosjektnummer
901628
Kartlegge forekomst av kveis i hvitfisk i norske farvann gjennom året
-
Fact sheet: Nematodes in cod from the NE Atlantic
Institute of Marine Research. Medio 2023.
-
Fact sheet: Nematodes in codfish from the NE Atlantic – and how to cope with them
Institute of Marine Research. Medio 2023.
-
Hoja de hechos (faktaark på spansk): Nematodes en peces gadiformes del Atlàntico Nordeste
Institute of Marine Research, (H)/ Instituto de Investigaciones Marinas, Bergen, Noruega. Medio 2023.
-
Sluttrapport: Kartlegge forekomst av kveis i hvitfisk i norske farvann gjennom året
Havforskningsinstituttet (HI). Rapport 11. mai 2023. Av Arne Levsen, Paolo Cipriani, Miguel Bao, Lucilla Giulietti, Julia E. Storesund og Aina Bruvik.
Norge eksporterte 370 000 tonn hvitfisk til en verdi av 15 milliarder kr i 2019. Blant disse er torsk (Gadus morhua) i særklasse og sto for 180 000 tonn til en verdi av over 10 milliarder kr. I likhet med andre marine fiskeslag er også torskefisker som regel infisert med larvene av parasittiske nematoder, på norsk kalt kveis. De to viktigste kveisartene i fisk fra våre farvann er Anisakis simplex og Pseudoterranova decipiens som begge kan gi akutt mage/tarmsykdom eller utløse allergiske reaksjoner hvis de skulle bli spist levende. De senere år har norsk hvitfiskindustri hatt flere kveisrelaterte utfordringer, først og fremst på grunn av kveisens frastøtende effekt når den opptrer i større mengder i et produkt. Slike saker kan være svært skadelig for omdømmet til norske produsenter av hvitfisk i de ulike markedene. Prosjektet retter seg inn mot de ulike sektorene i hvitfiskindustrien med deres behov for kunnskap om forekomst av kveis i hvitfisk som basis for videre produksjon og foredling.
Hovedmål
Å kartlegge forekomsten av kveis hos torsk, brosme og sei. Hovedtyngden av kveisundersøkelsene legges på kveistypene Anisakis og Pseudoterranova hos alle tre fiskeslag.
Å kartlegge forekomsten av kveis hos torsk, brosme og sei. Hovedtyngden av kveisundersøkelsene legges på kveistypene Anisakis og Pseudoterranova hos alle tre fiskeslag.
Delmål
• Kartlegge kveis i torsk, brosme og sei fra hovedfangstområdene i Barentshavet og Norskehavet, samt langs kysten av Nord-Norge og Sør-/Vest-Norge, i løpet av et år. Totalt skal 1180 fisk undersøkes for kveis, fordelt på 600 torsk, 400 brosme og 180 sei.
• Kartlegge forekomst av “synlig kveis” i filetene til samtlige tre fiskeslag.
Detaljkunnskapen fra prosjektet om forekomst av kveis i ulike hvitfiskeslag fra hovedfangstområdene gjennom året, vil gi norsk hvitfiskindustri et bedre faglig grunnlag i sin kommunikasjon med (utenlandske) kjøpere av norskprodusert hvitfisk. Mer vektlegging på, og oppdatert kunnskap om kveis hos bransjeaktørene, kan styrke tillitten og omdømmet til norsk hvitfisk i de ulike markedene.
Resultatene kan dessuten gi grunnlag for anbefalinger om at enkelte fangstområder på visse tider av året, bør unngås pga. stor kveisbelastning i fisken.
Prøvetakingslogistikken inkludert bestilling av fisk, transport til laboratorium, journalføring og videre håndtering, organiseres som en egen arbeidspakke. Det legges opp til dynamiske undersøkelser av kveis tilpasset fangstsesonger og landinger for de ulike fiskeartene både for kystflåten og havfiskeflåten. Prøvetakingene i Barentshavet og Norskehavet skal i størst mulig grad dekkes gjennom HIs faste forskningstokt i disse områdene.
Til kveisinspeksjon av fisken anvendes den såkalte UV-pressmetoden. Metoden går ut på å flatpresse hele fiskesider i gjennomsiktige plastposer i en hydraulisk presse. Etter dypfrysing sjekkes posene for kveis under en ultrafiolett (UV)-lyskilde. Kveis som har vært frossen fluoriserer i varierende grad under UV-lys. Metoden kjennetegnes av høy treffsikkerhet og høy inspeksjonsfrekvens.
Til kveisinspeksjon av fisken anvendes den såkalte UV-pressmetoden. Metoden går ut på å flatpresse hele fiskesider i gjennomsiktige plastposer i en hydraulisk presse. Etter dypfrysing sjekkes posene for kveis under en ultrafiolett (UV)-lyskilde. Kveis som har vært frossen fluoriserer i varierende grad under UV-lys. Metoden kjennetegnes av høy treffsikkerhet og høy inspeksjonsfrekvens.
Informasjon på kveisforekomst i filetene er viktigst for industrien. Antall prøver deles derfor ved at all fisk blir sjekket for kveis i filetene, men kun halvparten sjekkes for totalinnhold av kveis, dvs. både i innvollene og i filetene. På denne måten økes datamengden på kveisforekomst i filetene samtidig som behovet for vitenskapelig dekkende data på totalforekomst og infeksjonsdynamikken gjennom året per fiskeslag ivaretas.
Følgende formidlingstiltak er planlagt:
• Utforme illustrert faktaark (Powerpoint®), bl.a. med kart over geografiske “hotspots” for ulike kveistyper pr fiskeslag og fangstsesong.
• Lage en “heat-map” som viser de vanligste infeksjonsstedene til kveis i filetene som en “fargevarmegradient”, for hvert av fiskeslagene, størrelsesgrupper og fangstområder.
• Gjennomføre to arbeidsmøter (workshops) i henholdsvis Tromsø og Ålesund på slutten av prosjektperioden, myntet på aktører i hvitfiskindustrien.