Kartlegging av kunnskapsbehov for behandling av lokalitetssøknader til akvakultur

Tilgang på nye, egnede areal er essensielt for en videre utvikling og vekst i havbruksnæringen. Stadig utvikling av tekniske og operasjonelle løsninger fører til en endring i hva som anses som egnede lokaliteter. Det samme gjør utviklingen av biologiske utfordringer i produksjonen og en stadig utvikling i kunnskapsgrunnlaget om hvordan ulik havbruksaktivitet påvirker omgivelsene. Å få kartlagt hovedårsakene til avslag på lokalitetssøknader om akvakultur sammen med en vurdering av hvorvidt behov for bruk av føre-var-prinsippet eller andre forhold rundt avslag kan knyttes til problemstillinger der det er behov for bedre kunnskapsgrunnlag, er sentrale spørsmål i arbeidet for en miljømessig bærekraftig videre utvikling av havbruksnæringen og kystsamfunn. 

Utvikling av havbruksnæringen skal skje innen bærekraftige rammer, og innenfor rammene av de alminnelige prinsippene om bærekraftig bruk i naturmangfoldloven §§ 8 til 12 som gjelder all offentlig myndighetsutøvelse, jf. naturmangfoldloven § 7. Det er her føre-var-prinsippet er slått fast i § 9. Prinsippet gir en retningslinje for hvordan håndtere usikkerhet med hvilke miljøskader som kan forventes av ulike tiltak. Tilgangen til egnede lokaliteter er imidlertid et knapphetsgode, og det erfares fra akvakulturnæringen at forventingene til økt produksjon er vanskelig å nå grunnet lokalitetsutfordringer. Dette er utfordringer som er sammensatte, og som dette prosjektet vil belyse nærmere. “Prosjektet Miljøpåvirkning havbruk og sameksisterende industrier: Mulighetsrom for helhetlig regulering (MILJØREG)” (FHF-901738) avdekket manglende kunnskap for mange områder og tema som spiller inn, i tillegg er avslagsgrunner knyttet til fiskehelse og -velferd og eventuelle mangler knyttet til dette relevant.

Det er også fra næringssiden over tid blitt erfart og opplevd at lokalitetssøknader er ressurskrevende prosesser der det ikke alltid er enkelt å forstå avslagsgrunnene, at forvaltningspraksisen kan oppleves ulik på tvers av fylker (usaklig forskjellsbehandling) og at det stilles spørsmål ved hvordan lovverket tolkes og anvendes i praksis. Det er viktig å kartlegge slike forhold, da kunnskap om hvordan lovverk og forvaltning fungerer også er kunnskapsbehov som er relevante for oppdraget. Eventuelle feil som følger av feil anvendelse av lovverk i forvaltningen kan i seg selv være en avslagsgrunn.

Myndighetene oppsummerer med jevne mellomrom kunnskapsstatus knyttet de ulike tema som går igjen som avslagsgrunner, og særlig Havforskningsinstituttet sin kategorisering av kunnskapsstyrke i sterk, moderat og svak vil være et viktig utgangspunkt. Det er ellers mye pågående forskning og arbeid for å øke kunnskap om akvakultur sin påvirkning på det marine miljø, blant annet har FHF et pågående prosjekt som dokumenterer effekter og tålegrenser for utslipp fra oppdrettsanlegg på relevante arter av korall og svamp. 

Dette prosjektet tar sikte på å supplere eksisterende forskning og utredningsarbeid ved å ta utgangspunkt i hvordan forvaltningen fungerer. Det vil danne et grunnlag for konkrete anbefalinger til myndighetene om hvordan behandlingen av akvakultursøknader kan styrkes, og identifisere kunnskapsbehov og spille inn forslag til framtidige FoU-prioriteringer.