Matsvinn i sjømatindustrien koster, men kan reduseres

Matsvinn er en av de store globale utfordringene innen bærekraft og ressursutnyttelse. Ifølge FNs estimater går en tredjedel av all matproduksjon i verden til spille, noe som tilsvarer 1,3 milliarder tonn årlig. Dersom matsvinn var et eget land, ville det hatt verdens tredje største klimagassutslipp. Også i Norge er dette en betydelig utfordring. 

Hvor stort er matsvinnet i sjømatnæringen – og hva betyr det?

I 2020 ble det registrert 454 350 tonn matsvinn i Norge, hvorav 12 400 tonn stammet fra sjømatindustrien. De nyeste tallene fra kartleggingen i perioden 2018–2023 viser at matsvinnet har holdt seg relativt stabilt, men at det fortsatt er et stort potensial for forbedring. Noen oppsiktsvekkende funn:

• Over 1 milliard kroner – så mye kostet matsvinnet i sjømatindustrien i 2023 alene.
• Opp til 3,61 kg CO₂-ekvivalenter per kilo matsvinn – en stor miljøbelastning som kan reduseres.
• Bedrifter som tar grep, ser resultater – flere har klart å redusere svinnet betydelig gjennom tiltak som bedre prosesskontroll og optimalisering av produksjonslinjer.

Hvorfor oppstår matsvinn i sjømatindustrien?

Sjømatnæringen jobber med biologiske råvarer, og variasjoner i kvalitet og holdbarhet kan gi utfordringer. De vanligste årsakene til matsvinn er:

• Råstoff og kvalitet – Ujevn kvalitet på råstoff kan føre til at deler av fisken ikke kan brukes optimalt.
• Tekniske utfordringer – Maskiner og prosesslinjer som ikke er riktig innstilt eller vedlikeholdt, kan føre til at råstoff går tapt.
• Organisering og operasjon – Ineffektiv logistikk og produksjonsflyt kan føre til at råstoff ikke blir utnyttet fullt ut.
• Opplæring og erfaring – Manglende kunnskap hos personell kan resultere i feilbehandling av råvarer.
• Planlegging og tidspress – Stramme tidsfrister og produksjonspress kan føre til at råstoff ikke håndteres optimalt.
• Transport og marked – Feilmarginer i distribusjon og lagring kan påvirke holdbarhet og øke svinnet.
• Gulvfisk – Fisk som faller på gulvet og dermed ikke kan brukes i matproduksjon, utgjør en betydelig andel av svinnet.

Sjømatbedrifter som leder an

Heldigvis ser vi at flere aktører i sjømatnæringen tar aktive grep for å redusere svinnet. Noen har gjort matsvinnreduksjon til en tydelig KPI i produksjonen, noe som har gitt merkbare forbedringer. Investeringer i nye og mer presise maskiner har redusert svinn gjennom bedre justering og optimalisering av produksjonslinjene. Flere selskaper har også økt utnyttelsen av restråstoff ved å utvikle nye produkter basert på avskjær.

I tillegg har bedre lagerstyring og smartere transportløsninger bidratt til å forlenge holdbarheten på produktene og redusere tap i verdikjeden. Samarbeid på tvers av verdikjeden, med deling av beste praksis og erfaringer, har også vært viktig for å finne nye og mer effektive løsninger.